Det digitale klasserommet

Klasserommet har endret seg mye siden jeg selv var elev på 80- og 90-tallet. Jeg jobber i dag i videregående skole og der er det et krav at alle elever skal ha en bærbar PC eller Mac i klasserommet. Det er dette som er arbeidsverktøyet for mine elever. I tillegg til PC-en, har alle en mobiltelefon, som jo også er en datamaskin. Dette gjør at veggene i klasserommet blir revet ned og elevene har tilgang på «hele verden» i fagtimene. Dette fører så klart med seg noen utfordringer med tanke på å samle elevene om noe annet enn tekniske duppedingser, men dette skal jeg ikke ta opp her og nå. Jeg vil heller si noe om hvordan jeg har brukt digitale verktøy i klasserommet.

Hagelia (2018) peker på en åpenbar fordel med digitaliseringen i klasserommet, nemlig samarbeid om fagstoffet. Hun skriver at i et samskrivingsdokument der vi skriver i sanntid, så blir det mer samarbeid om alle punktene i oppgaven som skal løses. «Når vi skriver sammen, blir arbeidet for mange mer lystbetont.» (Hagelia 2018) Dette er noe jeg selv ser daglig blant mine elever. I min vg1-klasse lager de raskt et samskrivingsdokument på Google docs og de jobber sammen om ulike oppgaver. De liker denne måten å jobbe på og det er lett for alle å se hva de andre på gruppa tenker og har funnet ut. Gruppemedlemmene må på denne måten vise progresjon for hverandre og de drives framover av de andres arbeid. Jeg ser som lærer, at denne måten å jobbe på er positiv, selv om den gjerne krever at gruppemedlemmene er trygge på hverandre for å få et godt resultat.

Det er likevel et par betenkeligheter som jeg vil nevne. For det første kan det være vanskelig for læreren å følge med og overvåke det arbeidet som blir gjort. Det er greit å vite om gruppa holder på å skrive seg bort eller kaster bort arbeidstida. Vi ønsker jo at tida de bruker til arbeidet skal føre til et mål og at de skal bruke tida effektivt. En mulig løsning på dette, er at alle gruppene skal invitere læreren inn i samskrivingsdokumentet sitt. Da kan læreren overvåke, komme med små tilbakemeldinger og støtte elevene i arbeidet. Det andre jeg ofte ser, er at elevene ikke samskriver, men fordeler oppgaven mellom seg og gjør de ulike delene hver for seg. Selv om de skriver i samme dokument, så jobber de gjerne hver for seg på ulike deler av teksten og de får gjerne ikke den hele og fulle oversikten over oppgaven. De godt besvarte oppgavene er de der gruppa har oversikt og kommer med innspill til alle delene. Det er i alle fall veldig synlig på de oppgavene der medlemmene bare har gjort «sin del» og er fornøyde med det. Jeg lurer litt på hvordan jeg i større grad skal legge til rette for at alle er med i hele prosessen og ikke bare konsentrerer seg om sin egen del. Har noen en god måte å få til dette?

En annen måte å organisere og jobbe med fagstoff er å bruke digitale opplagstavler. Jeg har brukt Padlet i ulike fag, https://padlet.com/. På en Padlet kan du visualisere, legge inn bilder, figurer og lenke til filmer og annet eksternt stoff. Det er et “teknisk prega verktøy utan eit ferdig innhald” som det blir kalt i Rogne og Waage (2018). Jeg har brukt Padlet både som min introduksjon til et tema og at elevene selv skal bidra med innhold på en Padlet. I en introduksjon til et tema, så bygger jeg selv opp en oppslagstavle der elevene skal klikke seg inn på ulike oppslag. Der kan de finne små filmer, lenker, illustrasjoner, korte tekster og gjerne noen oppgaver som de skal svare på. Den andre måten å bruke Padlet på, er å få elevene til selv å bygge opp en. Dette er et nyttig middel for samarbeid og samhandling mellom elevene, slik jeg ser det. Når de selv skal bygge opp en Padlet, må de tenke gjennom og bli enige om både det visuelle inntrykket og innholdet. I denne mulitmodale tekstskapingen ligger det mye læring om samarbeid, men også om hva som fungerer for å få fram et det de ønsker til en mottaker. Her har jeg et eksempel på en Padlet som jeg skal bruke i historie på vg3:

Tanken er å dele klassen i 7 grupper, der hver gruppe skal prøve å lage et kort sammendrag hver sin del av andre verdenskrig i Norge.

Til slutt vil jeg nevne en ganske velkjent måte å jobbe digitalt i norskfaget, nemlig digitale fortellinger. Jeg har ofte brukt dette når vi jobber med lyrikk, for det er en enkel måte å få elevene til å vise ulike former for fagforståelse. For det første må de jobbe godt med et dikt, de må tenke gjennom hva de ønsker å formidle gjennom f.eks. bildebruk og de må jobbe med å kombinere ulike modaliteter. Alt dette skal formidles til en mottaker, så de må hele tiden være mottakerbevisste. Og alt dette er forkledd som lek og moro. Det er også rimelig enkelt for elevene å jobbe med slike oppgaver, fordi de bruker din egen mobiltelefon som produksjonsverktøy. De fleste ungdommene bruker sosiale bildetjenester, som Instagram og Snapchat, i det daglige, og de har et tett forhold til bildemediet. De bruker også mange redigeringsverktøy som finnes i de ulike bildetjenestene. Jon Hoem skriver at «Smarttelefonene gjør det enkelt å skape visuelle uttrykk og dele disse gjennom et samspill mellom brukerens egne bilder og programvare, oftest ved at brukere tar i bruk ferdig programmerte funksjoner.» (Rogne og Waage, 2018, s. 16) Dette er noe som vi kan utnytte i norskfaget, og særlig når vi jobber med digitale fortellinger. Elevene må ofte bruke filtre eller de må jobbe med å redigere bildene på en eller annen måte. I tillegg til dette må de kombinere bildene med tekst og de skal kanskje legge på et lydspor. Jeg har som oftest brukt Windows Movie Maker når vi har jobbet med digitale fortellinger, men dette programmet eksisterer ikke lenger. I Windows 10, kan man bruke programmet Bilder til å lage videoer, men jeg har ikke prøvd dette. Det finnes så klart andre programmer som man også kan bruke.

Slik jeg ser det, så gir digitaliseringen oss mange muligheter i klasserommet. Det er enkelt å bruke, elevene er kjente med formatet og det gir ganske gode resultater. Det er så klart ikke løsningen på alt, men det gir muligheter som vi må tørre å utforske i undervisningen, tenker jeg. Min egen jobbing med digitale verktøy i klasserommet er ganske tradisjonelle, men jeg tenker at man må begynne et sted. Jeg har også noen mål framover. Jeg ønsker å bruke mer tid på å jobbe med faglige diskusjoner på en digital plattform, kanskje læringsplattformen kan brukes til dette? (Vi byttet læringsplattform i høst, og jeg må innrømme at jeg ikke har rukket å sette meg inn i de ulike mulighetene som ligger i den nye plattformen.) Hvilke andre muligheter har vi til å kunne ta faglige diskusjoner digitalt, men i et kontrollert og lukket medium? Hvis noen har forslag, så blir jeg glad for det. I tillegg jakter jeg fremdeles på den perfekte samarbeidsformen, der alle må være delaktige i alle delene i arbeidet. Her blir jeg svært glad om noen har tips å komme med.

Kildeliste:

Rogne, M. og L.R. Waage (red). (2018). Multimodalitet i skole- og fritidstekstar. Bergen: Fagbokforlaget

Hagelia, M (2018) Digital studieteknikk. Hvordan lære i informasjonssamfunnet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk